Skolebehovsplanen
14.oktober arrangerte oppvekstgruppa et folkemøte i anledning skolebehovsplanen som er ute til høring i Kristiansand kommune.
Innkomne spørsmål fra salen:
Lokalskoler er ofte en viktig del av samfunnets identitet og samhold. Hvordan vurderer dere den sosiale og kulturelle verdien av å bevare disse skolene, i motsetning til å kun fokusere på økonomiske?
Hva er tanken med arealene som ev frigjøres? Vil de bli solgt til friskoler? Eller hva?
Kommunen fjerner flere og flere ressurser fra skolene hvert eneste år pga besparelser. Men hvordan skal vi jobbe m utenforskap, radikalisering og ungdom når det ikke satses på skoler og utdanning?
Hvor mye lengre skolevei vil barna som bor lengst unna få ved foreslått skolestruktur?
Med tanke på hvor mange barn og ungdom med nevroutviklingfordtyrrelse( landsbasis 4-8%): hvordan kunne tilrettelegge for deres sensoriske sanseuttrykk ved så mange elever på en skole. Stillerom
Det argumenteres for at vi ikke kan bygge ny skole for 30-40 år, ang Fiskå
Dette faller på sin urimelighet. Sletth; 58 år Fiskå: 59 år og Vågsbygds: 87 år!Og restaurert! Bærekraftig å resturere Fiskå
Er det vurdert organisatoriske endringer i ledelse/administrajon av skolene som foreslått sammenslått i planen for å spare økonomi og bidra til mer effektiv drift?
Utarbeides det ROS-analyse for hver av disse endringene/sammenslåingene? Hvor kan vi i tilfelle finne disse?
Er det gjort en kartlegging av tidsbruk til administrative oppgaver for å redusere tidstyver som kan bidra til effektivisering?
Fagerholt kan ikke sammenlignes med Vågsbygd! en bydel med høy % minoritetsbakgr. med masse utfordringer. Barn her trenger å bli sett ikke gjemt! Hvordan dette går inn i bærekraftsmålene? #sosial
Hvordan vil dere forklare teorien om at skolebehovsplanen blir å «spare seg til fant?»
Hvordan jobber det oppover, over kommunen opp mot departementet for å sikre videre drift og utvikling av skolene?
Opprettelsen av to ungdomsskoler i midtre Vågsbygd har vært en suksess. Den forebyggende effekten disse velfungerende skolene bidrar med i en krevende bydel må tas med i regnestykket.
Fiskå skole er delvis oppgradert med ventilasjon, spesial rom, inventar mm. Vil skolen klare seg med f eks 50 mill for å bli oppgradert til bra standard ? Hva er budsjettet ved sammenslåing ?
Hvor er tallene på barn som kommer fra krigsherjede land og er flyktninger?
Hvor er de sosioøkonomiske utregningene?
Hvorfor er Tordenskjoldsgate skole vernet av særlige sosioøkonomiske hensyn, men ikke Karuss og Fiskå skoler?
Hvorfor skal skoler som arbeider med integrering, inkludering og mangfold i en av Norges byer med høyest barnefattigdom legges om til det som kan bli ekskluderende og dropuouts?
Hvordan skal skolene og nærmiljøet arbeide med nye læreplaner, implementering og praktiske fag når omstruktureringen kommer til å ta enorme mengder tid og ressurser?
Kommer dere til å regne på de indirekte kostnadene som kan komme av økt utenforskap og høyere drop-out rater?